EU-kommisjonen har lansert en omfattende og ambisiøs lovgivningspakke som er utformet for å styrke Den europeiske unions regler for anti-hvitvasking og bekjempelse av terrorfinansiering (AML/CFT). Dette initiativet er en del av Kommisjonens forpliktelse til å beskytte EU-borgere og det finansielle systemet mot trusler fra kriminelle som utnytter eksisterende lovmessige smutthull for å begå komplekse økonomiske forbrytelser.
AML-pakken ble først introdusert 20. juli 2021 og vedtatt 19. juni 2024, merk at rettsakten foreløpig er vedtatt i EU, men ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. Den består av fire lovgivningsstykker:
1. Forordningen oppretter den nye EU-tilsynsmyndigheten for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme (AMLA)
Opprettelsen av en ny sentral europeisk myndighet, Anti-Hvitvaskingsmyndigheten (AMLA), er hoveddelen av AML-pakken. AMLA vil ha direkte tilsynsmyndighet over visse typer høyrisiko finansinstitusjoner ((utvalgte rapporteringspliktige enheter)
) i flere EU-medlemsland.
AMLA vil også ha en støttende rolle overfor ikke-finansielle sektorer, koordinere finansielle etterretningsenheter (FIUer) i medlemslandene og gi anbefalinger. Med andre ord vil AMLA ikke erstatte nasjonale FIUer, men vil være en nøkkelaktør i å støtte dem. I tillegg vil AMLA holde en oppdatert, sentralisert database med informasjon relevant for AML/CFT-tilsynssystemet i EU.
AMLA vil ha hovedkontor i Frankfurt og forventes å starte opp virksomheten i midten av 2025.
2. Ny forordning introduserer et felles EU-regelverk for AML/CFT
AML-pakken introduserer et enhetlig EU-regelverk for AML/CFT gjennom en ny AML/CFT-forordning, som harmoniserer reglene på tvers av EU. En forordning må anvendes slik den er og krever ikke at EU-land inkorporerer den i sine nasjonale lover for å være gjeldende.
Den nye AML/CFT-forordningen inkluderer:
- en revidert liste over rapporteringspliktige enheter,
- detaljerte og harmoniserte regler for kundekontroll og identifikasjon og verifisering av reelle rettighetshavere,
- spesifikke skjerpede kundekontrollprosedyrer for formuende personer,
- tiltak for opplæring av ansatte,
- nye tiltak som gjelder politisk eksponerte personer (PEP-er) og tredjeland, blant annet.
I tillegg foreslår kommisjonen en grense på €10 000 for store kontantbetalinger over hele EU. Medlemslandene vil fortsatt ha frihet til å opprettholde lavere grenser på nasjonalt nivå.
Forordningen vil tre i kraft fra 10. juli 2027.
3. Direktiv om AML/CFT: det sjette hvitvaskingsdirektivet
Det sjette hvitvaskingsdirektivet vil erstatte det eksisterende 5. hvitvaskingsdirektivet (direktiv 2015/849 med endringer).
Det nye direktivet inneholder regler om nasjonale registre for reelle rettighetshavere, eiendomsregistre, nasjonale tilsynsmyndigheter og finansielle etterretningsenheter (FIUer) i medlemslandene. Disse reglene har som mål å sikre at rapporteringspliktige enheter er underlagt tilstrekkelig AML/CFT-tilsyn.
Medlemslandene skal innføre direktivet i nasjonal lovgivning innen 10. juli 2027.
4. Omarbeiding av pengeoverføringsforordningen fra 2015
Den endelige teksten i AML-pakken utvider omfanget av 2015-forordningen om opplysninger som skal følge pengeoverføringer til å inkludere kryptoaktiva. Hensikten med denne forordningen er å styrke EUs rammeverk for transaksjoner med kryptoaktiva, for å sikre åpenhet, sporbarhet og forhindre deres bruk til kriminelle formål.
I henhold til forordningen må tjenestetilbydere av kryptoaktiva nå innhente informasjon om avsender og mottaker av overføringer av kryptoaktiva, uavhengig av beløpet
Teksten er vedtatt og vil være gjeldende fra 30. desember 2024.
Konklusjon
Denne AML-pakken, som er utformet med hensyn til utfordringene som teknologisk innovasjon, virtuelle valutaer og globaliserte finansstrømmer medfører, representerer et betydelig skritt mot et mer konsistent AML/CFT-rammeverk i EU. AML-pakken vil tre i kraft som helhet fra 10. juli 2027. I mellomtiden forventes det at AMLA vil vedta retningslinjer og tekniske standarder som støtter de kommende tekstene.
